Sardinia

Sardinia, Italias ville og vakre nest største region (etter Sicilia i størrelse), ligger i det vestlige Middelhavet 200 km fra det italienske fastlandet som en verden for seg selv – en øy med 1,6 millioner innbyggere med sitt eget distinkte språk (sardisk/sardu, anerkjent som et eget romansk språk), over 7 000 mystiske nuragher (steintårn fra bronsealderen som ikke finnes noen andre steder i verden), og noen av de mest spektakulære strendene i Europa med vann så klart og turkist at førstegangsbesøkende ofte forveksler bilder med Karibia. Øyas 1 850 km lange kystlinje byr på en utrolig variasjon: Costa Smeralda (Smaragdkysten) i nordøst tiltrekker seg milliardærer og superyachter til Porto Cervos eksklusive strandklubber, mens Oroseibukten på østkysten skjuler uberørte viker – Cala Goloritzé (et beskyttet naturmonument med en 143 meter høy kalksteinspilar), Cala Luna og Cala Mariolu – som kun er tilgjengelige med båt eller via krevende turstier gjennom Supramonte-fjellene. Sørpå finner man lange sandstrender ved Chia og Villasimius med turkise grunner som er perfekte for barnefamilier, mens øya La Maddalena (tilgjengelig med en 20-minutters ferge fra Palau) utgjør en nasjonalpark av rosa granittøyer og krystallklart vann.

Bortenfor strendene åpenbarer Sardinias indre en helt annen øy: de værbitte Gennargentu-fjellene der gjetere fortsatt passer flokkene sine i et landskap av korkeikskoger, villsvin og eldgamle gjeter-tradisjoner; Barbagia-regionen sentrert rundt Nuoro der den sardinske identiteten står sterkest og tradisjonelle festivaler (inkludert de hjemsøkende Mamuthones-karnevalsmaskene fra Mamoiada) bevarer førkristne ritualer; og tusenvis av nuragher – de mystiske bikubeformede steintårnene bygget mellom 1900–730 f.Kr. av den nuragiske sivilisasjonen, med Su Nuraxi di Barumini (UNESCOs verdensarvliste) som det mest imponerende og utgravde eksemplet. Det sardinske kjøkkenet skiller seg tydelig fra maten på det italienske fastlandet: porceddu (grillet pattegris smaksatt med myrt) er øyas signaturrett, culurgiones er håndlaget pasta fylt med potet, pecorino og mynte forseglet med en intrikat hvetekorn-brett, pane carasau (papirtynt flatbrød bakt siden yngre steinalder) følger hvert måltid, og bottarga (tørket multrogn, 'havets gull') rives over pasta på en måte som kan måle seg med enhver trøffelrett.

Øyas Cannonau-vin (Grenache) er sentral i det lokale kostholdet og, ifølge enkelte forskere, en medvirkende årsak til den bemerkelsesverdige levealderen i Sardinias 'blå sone'-samfunn i Barbagia – en av fem regioner i verden der folk lever målbart lengre liv. Cagliari, den elegante hovedstaden i sør, kombinerer en dramatisk gamleby på en høyde (Castello) med en livlig havnepromenade, mens Alghero på nordvestkysten har bevart katalansk arkitektur og språk fra det middelalderske aragonesiske styret. Besøk øya i mai–juni eller september–oktober for varmt badevær (24–28°C) uten augusts ekstreme folkemengder og priser – juli og august er varme (32–38°C) og fulle av italienske og europeiske feriegjester, noe som øker kostnadene med 50–100%.

Leiebil er helt nødvendig – kollektivtransporten er begrenset, og øyas beste opplevelser krever fleksibilitet for å finne skjulte viker, fjellandsbyer og agriturismo-gårder langs veien som serverer festmåltider under vinrankekledde pergolaer.